Hjerterom:)
Uke 30 (29+4)
lørdag 14. februar 2009
onsdag 11. februar 2009
mandag 2. februar 2009
Ultralydene
Uke 36:
Mandag 23.3 dro jeg til legen for å måle BT. Trond var i Tønsberg på studioinnspilling, så måtte kjøre kollektivt. På bussen ble jeg dårlig og kastet opp 50m før jeg skulle av, men nådde heldigvis den lille søppelbøtta.. (Pinlig! Men heldigvis kom ei snill utenlandsk dame og ga meg servietter og skjerfet jeg mistet på vei dit.. Såå godt at det fins noen som bryr seg, nordmennene bare latet som de ikke så det). Da BT ikke gikk ned fra 170/100 etter hvile hadde jeg fått beskjed om å ringe Rikshospitalet, og legen måtte legge meg inn for observasjon. På UL samme dag var lille jenta vår ca 2500g, så det var veldig betryggende i tilfelle resultatet ville bli forløsning!
Uke 35:
Torsdag 19.3, (34+3), var det heldigvis ingen forandring på livmorhalsen, og legen sa at dette var siste gang hun trengte å gjøre innvendig UL da de uansett ikke vil hindre prinsessa vår i å komme hvis fødselen skulle starte. Jippi!! Over enda en milepæl:) Nå vil hun heller ikke ha behov for lungemodningssprøyte da lungene er ferdig utviklet! BT er denne gangen også høyt, så må til fastlegen på mandag for å sjekke at det fortsatt blir normalt etter hvile. (Hvis det er fare for svangerskapsforgiftning går ikke trykket ned selv etter hvile).
Uke 34:
Torsdag 12.mars, (33+3), var livmorhalsen blitt 1,7-1,8 cm, men fortsatt ingen innleggelse:) Blodtrykket var 160/100 da, men til nå har det alltid blitt 120/80 etter hvile i 20 min hos fastlegen, så er ikke så bekymret for det.. Er hos fastlegen mellom hver UL for å måle BT hvilende, så de sikre på at jeg ikke må begynne med medisiner for å få det ned! Hadde 1+ protein i urinen også, så de må følge ekstra godt med i fht svangerskapsforgiftning.
Uke 33:
Mandag 2.3 var den fortsatt rundt 2 cm, så ingen store forandringer heldigvis! Nå er vi jo 32 fullgåtte uker på vei, så nå er vi over en ny milepæl!! Nå er de fleste organene til jenta vår ferdig utviklet, og kun modning gjenstår, så et lite lettelsens sukk fikk vi nå...
Uke 32:
I dag, mandag 23.2, var vi på ny kontroll av livmorhalslengden, og den var nå gått ned til 2 cm fra 2,5. (31 fullgåtte uker). Legen mente det fortsatt ikke var så kritisk at jeg måtte legges inn, men sjekkes på ny om en uke.
Uke 30:
I dag, fredag 13.2 var vi nok en gang på UL på Riksen (29+4), for å se om livmorhalsen var blitt enda kortere. Mamma var nok litt ekstra nervøs denne gang siden det kunne bli innleggelse for å sette lungemodningssprøyte. Heldigvis var det ikke skjedd noen forandring på livmorhalslengden, så da kunne mamma & pappa trygt puste lettet ut foreløpig, frem til neste kontroll 23.2 - HURRA!
Uke 29:
Fredag 6.2 var vi på ny UL, da var jeg 28+4 på vei. Nå er hun ca 1250gram, helt fin størrelse! Glemte å spørre om bilde, men man ser ikke så mye av babyen som man også ser på bildet fra uke 25 likevel, og uklart blir det også. Mamma fikk både innvendig og utvendig UL, men på den innvendige så de at livmorhalsen hadde halvvert seg i lengde på under 1 mnd. Dette gjorde mamma & pappa litt bekymret, for de tror nemlig det kan bli prematur fødsel...
(Mamma hadde den natta drømt at hun fikk rier og at vannet gikk, etter at hun hadde lest noen statistikker over samme tilfeller som henne, uterus didelphys, som betyr to livmødre(!) i stedet for 1, og i tillegg halvparten så store. Der stod det nemlig at hele 21% føder for tidlig, 43% i seteleie & 67% som overlevde, men sistnevnte tror jeg hadde med at de ble født før uke 23).
Dermed var det ikke kjekt å få den nyheten servert dagen etter, men legen sykemeldte mamma 100% og ba henne ta det med ro og ikke bekymre seg for mye, og så fikk vi ny time om en uke allerede. Da sa hun de skulle vurdere om de skal sette lungemodningssprøyte for å være føre var, og det syns mamma var litt skummelt! Men de vet jo hva de gjør på Rikshospitalet, så det går nok bra uansett:)
Heldigvis hadde hun fortsatt god plass i livmora enda da, og nok fostervann, så det var i hvert fall en god nyhet! Mamma & pappa prøver å tenke så positivt som mulig, og skulle prinsessa likevel komme for tidlig så vet de jo at det vil gå bra etter uke 27! De har jo fulgt med nydelige Svein Markus til Maria & Arvid, som ble født i uke 28, og han går det jo kjempefint med!
Mandag 23.3 dro jeg til legen for å måle BT. Trond var i Tønsberg på studioinnspilling, så måtte kjøre kollektivt. På bussen ble jeg dårlig og kastet opp 50m før jeg skulle av, men nådde heldigvis den lille søppelbøtta.. (Pinlig! Men heldigvis kom ei snill utenlandsk dame og ga meg servietter og skjerfet jeg mistet på vei dit.. Såå godt at det fins noen som bryr seg, nordmennene bare latet som de ikke så det). Da BT ikke gikk ned fra 170/100 etter hvile hadde jeg fått beskjed om å ringe Rikshospitalet, og legen måtte legge meg inn for observasjon. På UL samme dag var lille jenta vår ca 2500g, så det var veldig betryggende i tilfelle resultatet ville bli forløsning!
Uke 35:
Torsdag 19.3, (34+3), var det heldigvis ingen forandring på livmorhalsen, og legen sa at dette var siste gang hun trengte å gjøre innvendig UL da de uansett ikke vil hindre prinsessa vår i å komme hvis fødselen skulle starte. Jippi!! Over enda en milepæl:) Nå vil hun heller ikke ha behov for lungemodningssprøyte da lungene er ferdig utviklet! BT er denne gangen også høyt, så må til fastlegen på mandag for å sjekke at det fortsatt blir normalt etter hvile. (Hvis det er fare for svangerskapsforgiftning går ikke trykket ned selv etter hvile).
Uke 34:
Torsdag 12.mars, (33+3), var livmorhalsen blitt 1,7-1,8 cm, men fortsatt ingen innleggelse:) Blodtrykket var 160/100 da, men til nå har det alltid blitt 120/80 etter hvile i 20 min hos fastlegen, så er ikke så bekymret for det.. Er hos fastlegen mellom hver UL for å måle BT hvilende, så de sikre på at jeg ikke må begynne med medisiner for å få det ned! Hadde 1+ protein i urinen også, så de må følge ekstra godt med i fht svangerskapsforgiftning.
Uke 33:
Mandag 2.3 var den fortsatt rundt 2 cm, så ingen store forandringer heldigvis! Nå er vi jo 32 fullgåtte uker på vei, så nå er vi over en ny milepæl!! Nå er de fleste organene til jenta vår ferdig utviklet, og kun modning gjenstår, så et lite lettelsens sukk fikk vi nå...
Uke 32:
I dag, mandag 23.2, var vi på ny kontroll av livmorhalslengden, og den var nå gått ned til 2 cm fra 2,5. (31 fullgåtte uker). Legen mente det fortsatt ikke var så kritisk at jeg måtte legges inn, men sjekkes på ny om en uke.
Uke 30:
I dag, fredag 13.2 var vi nok en gang på UL på Riksen (29+4), for å se om livmorhalsen var blitt enda kortere. Mamma var nok litt ekstra nervøs denne gang siden det kunne bli innleggelse for å sette lungemodningssprøyte. Heldigvis var det ikke skjedd noen forandring på livmorhalslengden, så da kunne mamma & pappa trygt puste lettet ut foreløpig, frem til neste kontroll 23.2 - HURRA!
Uke 29:
Fredag 6.2 var vi på ny UL, da var jeg 28+4 på vei. Nå er hun ca 1250gram, helt fin størrelse! Glemte å spørre om bilde, men man ser ikke så mye av babyen som man også ser på bildet fra uke 25 likevel, og uklart blir det også. Mamma fikk både innvendig og utvendig UL, men på den innvendige så de at livmorhalsen hadde halvvert seg i lengde på under 1 mnd. Dette gjorde mamma & pappa litt bekymret, for de tror nemlig det kan bli prematur fødsel...
(Mamma hadde den natta drømt at hun fikk rier og at vannet gikk, etter at hun hadde lest noen statistikker over samme tilfeller som henne, uterus didelphys, som betyr to livmødre(!) i stedet for 1, og i tillegg halvparten så store. Der stod det nemlig at hele 21% føder for tidlig, 43% i seteleie & 67% som overlevde, men sistnevnte tror jeg hadde med at de ble født før uke 23).
Dermed var det ikke kjekt å få den nyheten servert dagen etter, men legen sykemeldte mamma 100% og ba henne ta det med ro og ikke bekymre seg for mye, og så fikk vi ny time om en uke allerede. Da sa hun de skulle vurdere om de skal sette lungemodningssprøyte for å være føre var, og det syns mamma var litt skummelt! Men de vet jo hva de gjør på Rikshospitalet, så det går nok bra uansett:)
Heldigvis hadde hun fortsatt god plass i livmora enda da, og nok fostervann, så det var i hvert fall en god nyhet! Mamma & pappa prøver å tenke så positivt som mulig, og skulle prinsessa likevel komme for tidlig så vet de jo at det vil gå bra etter uke 27! De har jo fulgt med nydelige Svein Markus til Maria & Arvid, som ble født i uke 28, og han går det jo kjempefint med!
Uke 25:
Nå er hun allerede blitt 730 gram, og topper skalaen i størrelse! Her ser de også at livmorhalsen er fin og lang, 5 cm, og heldigvis ikke kort som de fryktet! Enda en lettelse for mamma & pappa, og fortsatt ser alt fint ut med lille jenta vår:) Symfysemålet er hele 25cm, legen måtte måle det 2 ganger! Mamma blir litt bekymret for fødselen, men fantastisk å vite at hun vokser masse og har det bra:)
Nå er hun allerede blitt 730 gram, og topper skalaen i størrelse! Her ser de også at livmorhalsen er fin og lang, 5 cm, og heldigvis ikke kort som de fryktet! Enda en lettelse for mamma & pappa, og fortsatt ser alt fint ut med lille jenta vår:) Symfysemålet er hele 25cm, legen måtte måle det 2 ganger! Mamma blir litt bekymret for fødselen, men fantastisk å vite at hun vokser masse og har det bra:)
Uke 19:
Vi fikk også vite at det vi trodde var en liten prins som turnet rundt i mammas mage, i stedet var ei prinsesse, så da kunne mamma dra direkte ut å shoppe jenteklær:) Her har hun en veldig morsom positur; hun ligger sidelengs og støtter hodet med albuen, mens hun ser ut som hun pønsker på noe med andre hånda, hehe:) Er det ei lita rampejente vi venter på, akkurat som mamma var da hun var liten? (Vi håper vel på en blanding av mamma & pappa, selv om alt er velkomment!)
Vi fikk også vite at det vi trodde var en liten prins som turnet rundt i mammas mage, i stedet var ei prinsesse, så da kunne mamma dra direkte ut å shoppe jenteklær:) Her har hun en veldig morsom positur; hun ligger sidelengs og støtter hodet med albuen, mens hun ser ut som hun pønsker på noe med andre hånda, hehe:) Er det ei lita rampejente vi venter på, akkurat som mamma var da hun var liten? (Vi håper vel på en blanding av mamma & pappa, selv om alt er velkomment!)
Uke 19:
Dette var den ordinære UL i uke 19, (18+3), hvor de sjekket at alt stod bra til med det lille fosteret. Heldigvis var alt fint, og de kunne ikke forutse for tidlig fødsel pga plassmangel fordi det var mange sorte felt som er fostervann! Alt var fint i fht størrelse og vekt også, ble plassert midt på skalaen. Mamma & pappa var veldig beroliget av å få vite at alt stod bra til foreløpig:)
Dette var den ordinære UL i uke 19, (18+3), hvor de sjekket at alt stod bra til med det lille fosteret. Heldigvis var alt fint, og de kunne ikke forutse for tidlig fødsel pga plassmangel fordi det var mange sorte felt som er fostervann! Alt var fint i fht størrelse og vekt også, ble plassert midt på skalaen. Mamma & pappa var veldig beroliget av å få vite at alt stod bra til foreløpig:)
Uke 10:
Første ultralyd vi var på! Utrolig følelse å se det lille embryoet så mye utviklet; med fingre og alt. Vi så til og med at den vinket til oss på skjermen:) Vi fikk fødeplass på Rikshospitalet pga mammas tilfelle, så det var veldig betryggende...
Første ultralyd vi var på! Utrolig følelse å se det lille embryoet så mye utviklet; med fingre og alt. Vi så til og med at den vinket til oss på skjermen:) Vi fikk fødeplass på Rikshospitalet pga mammas tilfelle, så det var veldig betryggende...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
