Filippas aller første jul & vår 1. jul sammen på Hundvåg:)

Filippa koste seg masse den aller første julen hennes, og vi ble veldig godt tatt vare på hos mormor & bestefar på Hundvåg! På menyen stod det pinnekjøtt, medisterpølser, riskrem, masse deilige julekaker & godteri...mmm. For Trond var det litt uvant å spise pinnekjøtt på julaften, men siden jeg hadde lovet han (les: tvunget far til å droppe reinsdyrplanene, som han ene og alene hadde laget fordi lillesøster Amalie som er veggis, ikke hadde en god grunn til å la være å spise), ribbe på 1. juledag:)

  

 

Vi var jo ikke færre enn 17 mann på julaften, og 2 til kom etterhvert, men plass vi fikk utrolig nok! Mor & Tor Alf gjorde en glimrende jobb med borddekking, mat & alt mulig, så det ble en superfin og minneverdig julaften... Far gjorde lurt i å gi oss trådløs støvsuger til jul, for da kunne jeg teste den etter gaverotet var borte! 

 

Familien Akerø-Kleven foran juletreet, lykkelige som aldri før!

London, Baby! Or London WITH Baby:)

I september fant jeg ut at jeg hadde lyst å utnytte permisjonen til det fulle, så jeg bestilte tur til London for bare meg & Filippa! Fikk heldigvis også overtalt Mette & Isak til å bli med (de var ikke vanskelige å be for å si det sånn;)), så da ble vi en god firkløver på mamma-med-baby-shopping. Stor stas var det jo også at det var de små sin første ordentlige utenlandstur!! (Sverige-handleturen før dåpen var vel den aller første, men det var jo ikke ferie da).

Filippa & jeg fløy fra Gardermoen mens Mette & Isak fløy fra Sola, og så møttes vi på Gatwick Airport!
Turen gikk veldig fint, men da vi kom til Oxford Street Station hvor de ikke hadde heis eller rulletrapper ble det litt stress:S Måtte først bære opp en og en vogn, deretter koffertene, og folk rundt oss lurte på hvor vi hadde forvillet oss inn hen! Det gikk jo fint, vi var forberedt på det, men det var likevel utrolig deilig å komme fram til hotellet og sette fra seg alt:D

 

Det ble en ganske avslappet tur hvor vi ikke akkurat stresset ut kl.08 om morgenen for å få med oss mest mulig, men tok livet med ro og koste oss med hjemmelaget frokost på hotellrommet. Filippa var ikke helt i form dagen etter vi kom, hun fikk nemlig sin første tann på slutten av ferien! Det var stort for mamma'n:) Og litt kult at hun fikk sin første tann i London... Her er vi på Mc Donalds i Oxford Street; god & dyr mat ble nemlig ikke prioritert når vi kom oss ut så sent:) Men på kvelden etter at Filippa hadde lagt seg dro jeg ut og skaffet kinamat, og det var veldig deilig!

Filippa & Isak syns det var gøy å utforske hverandre litt, men fotografen var også spennende:)

Det ble en del shopping selv om det ikke var veldig mange effektive timer vi hadde hver dag! Vi måtte jo tilbake til Filippa skulle legge rundt kl.20, men da var vi uansett mettet på handel, så det passet fint.

 

Siden vi sov på samme rom alle 4 trengte Filippa hørselvern for å sovne, ellers måtte vi ha vært ganske stille og ikke kunnet sett på tv, siden hun hjemme er vant til å sove på eget rom! Som dere ser funket det veldig bra, hun sov som en stein (bortsett fra noen sjeldne episoder på natta pga tennene), og vi kunne legge oss senere enn kl.20:)

 

Det var en utrolig kjekk tur, selv om vi var slitne da vi landet på Gardermoen, og da var det godt at snille pappa kom og hentet oss på flyplassen! Filippa var veldig glad for å se pappa'n sin igjen, og det var ganske gjensidig:D Han ble også glad for laptop-sekken han fikk i reisegave og beskyttelsen til den nye Iphonen sin!

Filippas Dåp 14.06.09

Prinsessa vår "on a bed of roses":)

 

Dagen ble veldig vellykka; Filippa ble døpt! 

Festen var livlig og maten strakk til:)

 

Ekstra stas var det at vi døpte henne på vår 1 års bryllupsdag, så datoen blir ganske lett å huske:)

Fadderne hennes er:

Fra venstre: Julianne, Amalie, Christian, Lene, Kirsti & Heidi.

♥ Vi er veldig takknemlige for at alle sa ja og har lyst til å følge opp Filippa-jenta vår ♥

♥ Filippas stolte besteforeldre ♥

 

Mine søsken med familier, vi begynner å bli en del nå...!

 

Mamma & Pappa framførte "Never Alone" for Filippa-jenta vår på dåpsdagen. 

Det var rimelig gripende å synge når vårt eget lille mirakel lå der, så den kom virkelig rett fra hjertet!

Velkommen til verden, Filippa ♥♪♫°•♪♫♥

8. April -09 kl.16:52: Endelig er prinsessa vår født - HURRA!! Alt gikk fint men veldig fort bare, så det ble en litt brå overgang for mamma etter å ha ligget på sykehuset i 2 1/2 uke.. Tøft er det jo uansett, men desto større blir gleden når man endelig får det lille nurket i armene!

Vi var så heldige å få ei fantastisk jordmor som heter Sissel, hun var så rolig og trygg at vi slappet mye bedre av enn forventet:)

Her ligger jenta vår på familierommet vi fikk første natta, hun lagde koselyder hele tiden, så vi ble jo helt rørt både mamma & pappa! Hun gråt kun når hun ville ha mat.

Pappa Trond holder Filippa for første gang, se hvor stolt han er!

Tilbake til Riksen....

Mandag formiddag, etter ctg-måling & BT-sjekk, ble jeg nok en gang innlagt pga høyt BT, (160/105). Var vel ikke sånn vi hadde tenkt å feire påsken, men hadde forsåvidt ingen store planer likevel:) Vi er bare litt leie av alt fram og tilbake-styret, så nå hadde det egentlig vært greit om hun kom snart siden mamma har så mye kynnere, maserier og hodeverk:s

I går kom vi nemlig over en ny milepæl; 37 uker på vei, og prinsessa vår er ikke lenger prematur:D Likevel er det jo 3 uker igjen, så det er jo selvfølgelig best om hun får være der inne litt til, det er jo en flott premie som venter mamma & pappa til slutt!

Hjem fra Riksen!

På fredag 3/4 ble jeg utskrevet fra Riksen, men må til daglig sjekk hver dag.

Selv om jeg faktisk hadde håpet på å føde mens jeg likevel  var der, og i tillegg bare var noen dager ifra at hun ikke lenger ble prematur.  Var så slitsomt å gå med hodeverk nesten hver dag, og var redd jeg ville være helt utslitt når fødselen først satte i gang! (Dessuten sa legen min, som strippet med igjen på torsdag 2/4, at det beste var om hun hadde kommet naturlig nå siden jeg har hatt så høyt BT og at jeg fikk naturlige falske rier søndag 29.3, men som avtok etter noen timer. Men de setter ikke i gang når jeg ikke har de andre symptomene på svangerskapsforgiftning.)

På onsdag formiddag sa legen at jeg kanskje kunne få dra hjem på torsdag hvis BT ikke var mer enn 150/100, men onsdag kveld startet de falske riene igjen med bare ca 5.min mellomrom, og holdt enda på da legen var der. Derfor strippet legen meg selv da hun egentlig skulle si jeg kunne dra hjem torsdag formiddag, men det var fortsatt bare 2 cm åpning, altså var ikke dette heller starten på en fødsel. Hvem hadde vel trodd jeg skulle ville ha henne ut før tiden?!

Etter 28 t med falske (men vonde) rier avtok det, så jeg ble sendt hjem fredag formiddag.

Det var jo egentlig greit hun ikke var kommet enda for Trond sin del, for han hadde en spillejobb i Skien fredag kveld, så da fikk han jo med seg den:) Jeg fikk besøk av Lene, og det var utrolig herlig å tenke på noe annet og å være i kjente omgivelser igjen, så bare det gjorde nesten formen min bedre! Følte meg etterhvert lettere i hodet og ettersom maseriene var mye sjeldnere var det ikke uutholdelig..

Lørdag dro vi på kontroll igjen, og da var BT 150/105, som jo ikke er så bra og forklarte hodeverk igjen, men da jeg hadde ligget en halvtime (selv om vi hadde sittet stille i 2t før hun målte 1. gang!), var det gått ned til 145/95 heldigvis! CTG-målingen var fin, men veeeldig lang, fordi de hadde plutselig fått 3 fødsler (som vi fikk "æren" av å høre i rommene lenger nede i gangen), så da måtte de selvsagt prioritere dem. Maseriene var det ganskel langt mellom nå, (ca hver halvtime), så jeg fikk dra etter en UL for å sjekke at alt stod fint til med prinsessa vår, og det gjorde det heldigvis:) Formen var ikke på topp, men håpet jeg ville få sove mer denne natt siden det var så sjeldne maserier. (Hadde nemlig fått sovetabletter 2 netter på rad, og jeg ble jo helt dopa av dem og fungerte ikke før ettermiddagen neste dag! Derfor ville jeg gjøre alt for å unngå å ta ny denne natta.)

Heldigvis fikk jeg sove kjempegodt, noe jeg ikke har gjort på lenge, så det var en stor lettelse! Nå kan hun bare bli der inne en stund til, for nå har mamma mer energi til en fødsel igjen:)

Tilbake på Riksen....

Siden jeg har hatt høyt BT så lenge, selv med medisiner, bestemte de seg for å "strippe" meg mandag ettermiddag. Det betyr at jordmor går inn og tøyer i mormunnen for å se hvor modent det er og hjelpe ting litt i gang. Mamma hadde hørt at dette var så vondt at man ukontrollert gråter når de gjør det, men heldigvis gikk det kjempefint, for da jeg trodde hun skulle inn igjen å gjøre det vonde var hun ferdig! Hun sa det nok ikke gjorde så vondt fordi jeg var modnere enn hun hadde trodd til å være i uke 36, og at jeg hadde ca.2 cm åpning.


På tirsdag fikk jeg beskjed om at jeg skulle strippes igjen siden jeg bare hadde hatt noen få kynnere på mandag, og at jeg kunne få akupunktur hvis jeg ville for å framskynde litt. Takket ja til det, men etter en stund kom hun inn og spurte hvem som hadde strippet meg så tidlig, og de kom til slutt fram til at de ville vente til jeg var kommet lenger.. (Blir ikke alltid helt klok når noen mener en ting mens noen en annen, men var nok fordi BT for første gang var helt normalt den dagen!) Jeg slo meg uansett fort til ro med det, for det er jo best om hun blir der inne i hvert fall til uke 37:) (Var bare litt lei av å ha konstant hodeverk og litt nervøs for at det skulle gjøre fødselen enda verre..)

Fikk besøk av lille Sondre i går, han er bare 6 dager gammel, og som en ser utrolig liten & søt!

I dag, onsdag, var BT fortsatt høyt etter at det steg i går kveld, så hodeverket kom tilbake:s
Likevel fikk jeg beskjed om å være litt mer aktiv enn jeg har vært før da det ikke er SÅ høyt, og siden jeg våknet til sol og blå himmel skal jeg gå meg en tur nå snart:)

Hjem på helgeperm...

Etter deilig grøt-lunch på lørdag fikk jeg dra hjem på perm til søndag kveld, og det var fantastisk med litt miljøforandring:D Pappa Trond vartet mamma godt opp med kyllingfilet, pommes noisettes & selvfølgelig Bretagne kyllingsaus til middag, vi måtte ha noe hjemmekjært og som jeg ikke forbinder med sykehuset! (Maten på Riksen er stort sett god, men siden jeg er litt selektiv på tilbehør blir jeg aldri skikkelig mett her, så må spe på med litt brunost-skiver innimellom.. Gikk nesten ned 1kg under oppholdet forrige uke, men tok det nok igjen etter helga! Uansett har jeg lagt på meg snart 11kg, så mini har det kjempebra:))

På søndag fikk jeg frokost på senga av min kjære, og så gikk mye av dagen med til å bli ferdige med bryllups-takkekortene som gjenstod - FANTASTISK å være ferdig med det før hun lille melder sin ankomst! (Nå skal det sies at de første takkekortene var ferdige 1 mnd etter bryllupet da, og flesteparten utsendt før jul... Får skylde på et litt tøft svangerskap!)

Etter nydelig karbonademiddag á la Trond, med hjemmelaget brun saus & poteter, følte jeg meg mett nok og klar til å dra tilbake til Riksen. Trond skulle ikke overnatte denne natta da vi hadde fått beskjed om at det mest sannsynlig var fullt. Heldigvis fikk jeg dobbeltrom alene nok en gang da vi kom, men pappa dro hjem ved leggetid likevel siden han skulle tidlig til Betlehem på en øvelse dagen etter.

Rett etter at pappa dro begynte jeg å få oftere og sterkere kynnere enn før, så begynte å følge med på tiden. Etter en time med uregelmessige men hyppige kynnere begynte de å komme hvert 4 minutt. Da ble jeg litt nervøs for at dette kanskje var begynnelsen på noe, så fikk Trond til å komme og overnatte likevel, sånn at jeg i tilfelle ville slippe å vekke han for å komme midt på natta hvis det skulle utvikle seg til rier...
Fikk paralgin major for å få sove bedre. Denne var tydeligvis veldig sterk, for reagerte med innvendig kløe, klaustrofobi-følelse og tørrhoste, men etter en time var jeg så bedøvet at jeg etterhvert klarte å sove. (Hjelper jo ikke å ha en slange inni magen som prøver å bryte seg ut gjennom huden heller mellom kynnerne!)
Da jeg endelig sovnet 3:30 ga kynnerne seg, og morgenen etter hadde jeg bare en eller to og så var det over, så pappa kunne dra på sine gjøremål som planlagt!

Innleggelse på Rikshospitalet

Mandag 23.3: Blodtrykket var nå høyt også etter hvile hos fastlegen, så jeg ble innlagt på Riksen for observasjon. Hadde 2+ protein i urinen, lett hodeverk & hadde kastet opp på vei til legen, så de fryktet svangerskapsforgiftning. Trond var i Tønsberg på studioinnspilling, selvfølgelig 1.gang han ikke kunne være med på en sjekk, han har jo vært med nesten alle andre ganger!
Ville uansett ikke be han komme hjem før det evt ble snakk om forløsning, for jeg følte ikke selv at det var svangerskapsforgiftning, men det at jeg har anlegg for høyt BT, og da er jo hvile det som er viktigst. Fikk medisiner utover dagen da BT ikke gikk ned; først 1 tablett hvor BT steg til 180/110 og det ble snakk om forløsning hvis forverring, så fikk jeg en til, og da gikk det ned til utgangspunktet, 160/100. På natta gikk det helt ned til 110/70, som er altfor lavt igjen, men neste morgen var det blitt normalt, 120/80. Trond fikk heldigvis sove over da jeg hadde enerom, han kom sent på kvelden.

Tirsdag 24.3: BT holdt seg normalt til utover dagen, da steg det til 150/100 igjen. Blodprøvene tydet ikke på sv.sk.forgiftn., og ikke hadde jeg mye protein i urinen lengre heller, så de sa det mest sannsynlig var at jeg har lett for å få høyt BT. (Som jeg trodde). De sa at hvis det fortsatte sånn kunne jeg få dra hjem onsdag, men følte ikke selv de hadde helt kontroll over trykket ettersom det steg utover dagen, og hodeverket ikke forsvant. Heldigvis fikk jeg besøk av Lene & Line den dagen, det fikk humøret opp litt:)

Onsdag 25.3: BT lå på 150/100 fortsatt, men legen sa at hvis det ikke ble høyere utover dagen skulle jeg få dra hjem og komme tilbake på kontroll annenhver dag. Hadde fortsatt sterk hodepine som jeg uttrykte, og hadde egentlig ikke troen på at det kom til å bli hjemsendelse da BT var så ustabilt. Da jordmor målte BT på ettermiddagen var det fortsatt 150/100, og hun hørtes ikke særlig overbevisende ut da hun sa at jeg da kunne få dra hjem. Da Trond var kommet for å hente meg, og alt var pakket inn i bilen, ba jeg om å få målt et siste trykk før jeg dro. Da var det blitt 170/110, så hun ba oss vente til de hadde snakket med legen. En halvtime etterpå kom de inn og sa jeg måtte bli til torsdag for å få det under kontroll, men nå måtte jeg inn på dobbeltrom da de måtte prioritere ei som ble lagt inn den dagen, så da kunne ikke Trond sove over likevel..

Torsdag 26.3: I dag våknet jeg kl.8 av at jeg følte jeg kjørte karusell i senga, alt gikk rundt og rundt. Da de sjekket BT om morgenen var det først 190/120(!), så 170/110 & så 170/105, altså utrolig varierende! Hodeverken satt gått i enda, og fikk ny tablett. Trykket har ligget på 150/ 95-100, men om kvelden steg det til 170/107, så fikk ny tablett igjen. Vi fikk beskjed om at jeg må bli til fredag, men at jeg kanskje får dra hjem i helga med tabletter hvis jeg tar det helt med ro. I natt får Trond overnatte da hun jeg bodde på rom med ble utskrevet. (Hun var utrolig koselig, så vi har pratet og delt erfaringer i hele dag!).

Fredag 27.3: I morges var BT 170/108, så d var ikke noe lyspunkt akkurat:s Fikk 2 tabletter med 1 times mellomrom, og etter det var det gått ned til 150/100. Jordmor var ikke helt fornøyd, selv om trykket var akkurat på grensen til hva man kan bli sendt hjem med. Senere var det 135/98, så det var jo bedre:D Likevel mente legen at jeg kunne bli til i morgen, men få perm fra lør-søn, og komme tilbake søndag kveld hvis jeg ville, og det takket jeg JA til! Begynner å bli rimelig kjedelig her når Trond er borte helt til kvelden, spesielt siden de er litt strenge med tv-titting, lesing, telefonstråling og internettbruk:s Har nesten ikke sett på tv da, er ikke noe must for meg, men veldig koselig med de som har vært på besøk:D Nå er de heldigvis ikke så strenge på det, selv om jeg må ta det rolig!

Siste tur ut før fødselen (?)

Lørdag 21.3 fikk vi gratisbilletter av Kjell-Håkon til "Tango for 2" på Centraltheatret, siden han spilte i bandet, så da følte vi at vi måtte ta en tur ut. Dette kunne jo bli siste gangen før vi blir 3, og da formen min var fin i tillegg var saken enkel! Etter et morsomt show tok vi turen til Tullins og spiste deilig mat:)

Mamma & pappa syns det var godt å komme seg ut litt, selv om vi var hjemme igjen før kl.22, hehe...

Magebilde uke 34+1

Hjerterom:)

Uke 30 (29+4)

Nedtelling...

Magebilder uke 30;

(29+1)

Pappa tok disse bildene før mamma skulle på "Barn i magen"-treff og snakke om deg:)
Dette er i uke 30, eller 29 + 1.

Ultralydene

Uke 36:

Mandag 23.3 dro jeg til legen for å måle BT. Trond var i Tønsberg på studioinnspilling, så måtte kjøre kollektivt. På bussen ble jeg dårlig og kastet opp 50m før jeg skulle av, men nådde heldigvis den lille søppelbøtta.. (Pinlig! Men heldigvis kom ei snill utenlandsk dame og ga meg servietter og skjerfet jeg mistet på vei dit.. Såå godt at det fins noen som bryr seg, nordmennene bare latet som de ikke så det). Da BT ikke gikk ned fra 170/100 etter hvile hadde jeg fått beskjed om å ringe Rikshospitalet, og legen måtte legge meg inn for observasjon. På UL samme dag var lille jenta vår ca 2500g, så det var veldig betryggende i tilfelle resultatet ville bli forløsning!


Uke 35:

Torsdag 19.3, (34+3), var det heldigvis ingen forandring på livmorhalsen, og legen sa at dette var siste gang hun trengte å gjøre innvendig UL da de uansett ikke vil hindre prinsessa vår i å komme hvis fødselen skulle starte. Jippi!! Over enda en milepæl:) Nå vil hun heller ikke ha behov for lungemodningssprøyte da lungene er ferdig utviklet! BT er denne gangen også høyt, så må til fastlegen på mandag for å sjekke at det fortsatt blir normalt etter hvile. (Hvis det er fare for svangerskapsforgiftning går ikke trykket ned selv etter hvile).

Uke 34:

Torsdag 12.mars, (33+3), var livmorhalsen blitt 1,7-1,8 cm, men fortsatt ingen innleggelse:) Blodtrykket var 160/100 da, men til nå har det alltid blitt 120/80 etter hvile i 20 min hos fastlegen, så er ikke så bekymret for det.. Er hos fastlegen mellom hver UL for å måle BT hvilende, så de sikre på at jeg ikke må begynne med medisiner for å få det ned! Hadde 1+ protein i urinen også, så de må følge ekstra godt med i fht svangerskapsforgiftning.


Uke 33:

Mandag 2.3 var den fortsatt rundt 2 cm, så ingen store forandringer heldigvis! Nå er vi jo 32 fullgåtte uker på vei, så nå er vi over en ny milepæl!! Nå er de fleste organene til jenta vår ferdig utviklet, og kun modning gjenstår, så et lite lettelsens sukk fikk vi nå...


Uke 32:

I dag, mandag 23.2, var vi på ny kontroll av livmorhalslengden, og den var nå gått ned til 2 cm fra 2,5. (31 fullgåtte uker). Legen mente det fortsatt ikke var så kritisk at jeg måtte legges inn, men sjekkes på ny om en uke.

Uke 30:

I dag, fredag 13.2 var vi nok en gang på UL på Riksen (29+4), for å se om livmorhalsen var blitt enda kortere. Mamma var nok litt ekstra nervøs denne gang siden det kunne bli innleggelse for å sette lungemodningssprøyte. Heldigvis var det ikke skjedd noen forandring på livmorhalslengden, så da kunne mamma & pappa trygt puste lettet ut foreløpig, frem til neste kontroll 23.2 - HURRA!


Uke 29:

Fredag 6.2 var vi på ny UL, da var jeg 28+4 på vei. Nå er hun ca 1250gram, helt fin størrelse! Glemte å spørre om bilde, men man ser ikke så mye av babyen som man også ser på bildet fra uke 25 likevel, og uklart blir det også. Mamma fikk både innvendig og utvendig UL, men på den innvendige så de at livmorhalsen hadde halvvert seg i lengde på under 1 mnd. Dette gjorde mamma & pappa litt bekymret, for de tror nemlig det kan bli prematur fødsel...
(Mamma hadde den natta drømt at hun fikk rier og at vannet gikk, etter at hun hadde lest noen statistikker over samme tilfeller som henne, uterus didelphys, som betyr to livmødre(!) i stedet for 1, og i tillegg halvparten så store. Der stod det nemlig at hele 21% føder for tidlig, 43% i seteleie & 67% som overlevde, men sistnevnte tror jeg hadde med at de ble født før uke 23).

Dermed var det ikke kjekt å få den nyheten servert dagen etter, men legen sykemeldte mamma 100% og ba henne ta det med ro og ikke bekymre seg for mye, og så fikk vi ny time om en uke allerede. Da sa hun de skulle vurdere om de skal sette lungemodningssprøyte for å være føre var, og det syns mamma var litt skummelt! Men de vet jo hva de gjør på Rikshospitalet, så det går nok bra uansett:)

Heldigvis hadde hun fortsatt god plass i livmora enda da, og nok fostervann, så det var i hvert fall en god nyhet! Mamma & pappa prøver å tenke så positivt som mulig, og skulle prinsessa likevel komme for tidlig så vet de jo at det vil gå bra etter uke 27! De har jo fulgt med nydelige Svein Markus til Maria & Arvid, som ble født i uke 28, og han går det jo kjempefint med!

Uke 25:

Nå er hun allerede blitt 730 gram, og topper skalaen i størrelse! Her ser de også at livmorhalsen er fin og lang, 5 cm, og heldigvis ikke kort som de fryktet! Enda en lettelse for mamma & pappa, og fortsatt ser alt fint ut med lille jenta vår:) Symfysemålet er hele 25cm, legen måtte måle det 2 ganger! Mamma blir litt bekymret for fødselen, men fantastisk å vite at hun vokser masse og har det bra:)

Uke 19:

Vi fikk også vite at det vi trodde var en liten prins som turnet rundt i mammas mage, i stedet var ei prinsesse, så da kunne mamma dra direkte ut å shoppe jenteklær:) Her har hun en veldig morsom positur; hun ligger sidelengs og støtter hodet med albuen, mens hun ser ut som hun pønsker på noe med andre hånda, hehe:) Er det ei lita rampejente vi venter på, akkurat som mamma var da hun var liten? (Vi håper vel på en blanding av mamma & pappa, selv om alt er velkomment!)

Uke 19:

Dette var den ordinære UL i uke 19, (18+3), hvor de sjekket at alt stod bra til med det lille fosteret. Heldigvis var alt fint, og de kunne ikke forutse for tidlig fødsel pga plassmangel fordi det var mange sorte felt som er fostervann! Alt var fint i fht størrelse og vekt også, ble plassert midt på skalaen. Mamma & pappa var veldig beroliget av å få vite at alt stod bra til foreløpig:)

Uke 10:

Første ultralyd vi var på! Utrolig følelse å se det lille embryoet så mye utviklet; med fingre og alt. Vi så til og med at den vinket til oss på skjermen:) Vi fikk fødeplass på Rikshospitalet pga mammas tilfelle, så det var veldig betryggende...