Hjem på helgeperm...

Etter deilig grøt-lunch på lørdag fikk jeg dra hjem på perm til søndag kveld, og det var fantastisk med litt miljøforandring:D Pappa Trond vartet mamma godt opp med kyllingfilet, pommes noisettes & selvfølgelig Bretagne kyllingsaus til middag, vi måtte ha noe hjemmekjært og som jeg ikke forbinder med sykehuset! (Maten på Riksen er stort sett god, men siden jeg er litt selektiv på tilbehør blir jeg aldri skikkelig mett her, så må spe på med litt brunost-skiver innimellom.. Gikk nesten ned 1kg under oppholdet forrige uke, men tok det nok igjen etter helga! Uansett har jeg lagt på meg snart 11kg, så mini har det kjempebra:))

På søndag fikk jeg frokost på senga av min kjære, og så gikk mye av dagen med til å bli ferdige med bryllups-takkekortene som gjenstod - FANTASTISK å være ferdig med det før hun lille melder sin ankomst! (Nå skal det sies at de første takkekortene var ferdige 1 mnd etter bryllupet da, og flesteparten utsendt før jul... Får skylde på et litt tøft svangerskap!)

Etter nydelig karbonademiddag á la Trond, med hjemmelaget brun saus & poteter, følte jeg meg mett nok og klar til å dra tilbake til Riksen. Trond skulle ikke overnatte denne natta da vi hadde fått beskjed om at det mest sannsynlig var fullt. Heldigvis fikk jeg dobbeltrom alene nok en gang da vi kom, men pappa dro hjem ved leggetid likevel siden han skulle tidlig til Betlehem på en øvelse dagen etter.

Rett etter at pappa dro begynte jeg å få oftere og sterkere kynnere enn før, så begynte å følge med på tiden. Etter en time med uregelmessige men hyppige kynnere begynte de å komme hvert 4 minutt. Da ble jeg litt nervøs for at dette kanskje var begynnelsen på noe, så fikk Trond til å komme og overnatte likevel, sånn at jeg i tilfelle ville slippe å vekke han for å komme midt på natta hvis det skulle utvikle seg til rier...
Fikk paralgin major for å få sove bedre. Denne var tydeligvis veldig sterk, for reagerte med innvendig kløe, klaustrofobi-følelse og tørrhoste, men etter en time var jeg så bedøvet at jeg etterhvert klarte å sove. (Hjelper jo ikke å ha en slange inni magen som prøver å bryte seg ut gjennom huden heller mellom kynnerne!)
Da jeg endelig sovnet 3:30 ga kynnerne seg, og morgenen etter hadde jeg bare en eller to og så var det over, så pappa kunne dra på sine gjøremål som planlagt!