På fredag 3/4 ble jeg utskrevet fra Riksen, men må til daglig sjekk hver dag.
Selv om jeg faktisk hadde håpet på å føde mens jeg likevel var der, og i tillegg bare var noen dager ifra at hun ikke lenger ble prematur. Var så slitsomt å gå med hodeverk nesten hver dag, og var redd jeg ville være helt utslitt når fødselen først satte i gang! (Dessuten sa legen min, som strippet med igjen på torsdag 2/4, at det beste var om hun hadde kommet naturlig nå siden jeg har hatt så høyt BT og at jeg fikk naturlige falske rier søndag 29.3, men som avtok etter noen timer. Men de setter ikke i gang når jeg ikke har de andre symptomene på svangerskapsforgiftning.)
På onsdag formiddag sa legen at jeg kanskje kunne få dra hjem på torsdag hvis BT ikke var mer enn 150/100, men onsdag kveld startet de falske riene igjen med bare ca 5.min mellomrom, og holdt enda på da legen var der. Derfor strippet legen meg selv da hun egentlig skulle si jeg kunne dra hjem torsdag formiddag, men det var fortsatt bare 2 cm åpning, altså var ikke dette heller starten på en fødsel. Hvem hadde vel trodd jeg skulle ville ha henne ut før tiden?!
Etter 28 t med falske (men vonde) rier avtok det, så jeg ble sendt hjem fredag formiddag.
Det var jo egentlig greit hun ikke var kommet enda for Trond sin del, for han hadde en spillejobb i Skien fredag kveld, så da fikk han jo med seg den:) Jeg fikk besøk av Lene, og det var utrolig herlig å tenke på noe annet og å være i kjente omgivelser igjen, så bare det gjorde nesten formen min bedre! Følte meg etterhvert lettere i hodet og ettersom maseriene var mye sjeldnere var det ikke uutholdelig..
Lørdag dro vi på kontroll igjen, og da var BT 150/105, som jo ikke er så bra og forklarte hodeverk igjen, men da jeg hadde ligget en halvtime (selv om vi hadde sittet stille i 2t før hun målte 1. gang!), var det gått ned til 145/95 heldigvis! CTG-målingen var fin, men veeeldig lang, fordi de hadde plutselig fått 3 fødsler (som vi fikk "æren" av å høre i rommene lenger nede i gangen), så da måtte de selvsagt prioritere dem. Maseriene var det ganskel langt mellom nå, (ca hver halvtime), så jeg fikk dra etter en UL for å sjekke at alt stod fint til med prinsessa vår, og det gjorde det heldigvis:) Formen var ikke på topp, men håpet jeg ville få sove mer denne natt siden det var så sjeldne maserier. (Hadde nemlig fått sovetabletter 2 netter på rad, og jeg ble jo helt dopa av dem og fungerte ikke før ettermiddagen neste dag! Derfor ville jeg gjøre alt for å unngå å ta ny denne natta.)
Heldigvis fikk jeg sove kjempegodt, noe jeg ikke har gjort på lenge, så det var en stor lettelse! Nå kan hun bare bli der inne en stund til, for nå har mamma mer energi til en fødsel igjen:)
Vi var så heldige å få ei fantastisk jordmor som heter Sissel, hun var så rolig og trygg at vi slappet mye bedre av enn forventet:)
Her ligger jenta vår på familierommet vi fikk første natta, hun lagde koselyder hele tiden, så vi ble jo helt rørt både mamma & pappa! Hun gråt kun når hun ville ha mat.
Pappa Trond holder Filippa for første gang, se hvor stolt han er!
